Amiga 500 er den bestselgende av alle Amiga Commodore datamaskiner. I 1987 ble maskinen presentert på CeBIT sammen med Amiga 2000 og den har tilsvarende ytelse som dette. (Men færre utvidelsesmuligheter). Målgruppen for datamaskinene var først og fremst hjemmebrukere. På bekostning av oppgradering ble det valgt et design som lignet Commodore 128, istedet for tårn eller arbeidsstasjons-design. Amiga 500 var - (og er fortsatt) mer populær enn Amiga 2000 i sin tid, spesielt som et spill datamaskin, og bilde- og lydkvaliteten var klart bedre enn det som var vanlig på den tidens PC'er.

Amiga 500 ble utviklet primært som en reaksjon på den vellykkede konkurrenten Atari ST. I praksis oppfylte Amiga 500 den tiltenkte rollen, og Atari ST ble utkonkurrert betydelig. Men på grunn av denne voldsomme suksessen, ble den generelle oppfatningen av Amiga-serien at det var en «spill maskin», og de systemtekniske styrkene til arkitektur knapt gjenkjent.

Amiga 500 har en Motorola MC68000 CPU på 7,09 MHz (PAL-versjon) eller 7,16 MHz (NTSC-versjon) og 512K RAM Chip-ram. (Chip-ram er minne som er direkte tilgjengelig for både hovedprosessor og custom-chips (for grafikk, lyd og co-prosessor). Dette kan utvides med 512 KB til 1MB chip-ram og 8 MB fast-ram via to utvidelsesspor, slik at maksimalt 9 MB minne er tilgjengelig. I årene 1987 og 1988 ble Amiga 500 levert med operativsystemet AmigaOS 1.2 (Kickstart), men fra 1988 ble dette erstattet av det forbedrede og litt mer omfattende versjon 1.3.

I likhet med de nyere Amiga 600 og Amiga 1200 så har også A500 ekstern strømforsyning med strømbryteren montert der. Det er ikke egen strømbryter på selve maskinen.

I sin opprinnelige form hadde ikke A500 innebygget harddisk, og heller ingen harddisk-kontroller og dermed ingen tilkoblingsmulighet for det. All lagring ble utført via disketter. Noen spill kom på hele 10 disketter, som måtte leses inn underveis i spillet. Etterhvert kom Commodore med en ekstern harddisk, kalt A590 (inklusive kontroller). Dette var en SCSI-enhet som ble tilkoblet maskinens expansjonsport på venstre side. Enkelte tredjeparts produsenter kom senere med harddisker og kontrollere for A500, og noen av disse fikk faktisk plass inne i maskinen.

I 1991 kom Amiga 500 Plus, en ny variant av Amiga 500. Den hadde dobbelt så mye chip-ram (1 MByte) og kom med det nye Enhanced Chip Set (ECS) istedet for Original Chip Set (OCS), slik at VGA-skjermer kunne benyttes. Amiga 500 Plus ble fra starten av levert med Kickstart Version 2.04. Dieses Betriebssystem war zwar technisch ein großer Schritt nach vorne, hatte aber den Nachteil, dass viele bisherige Programme nicht mehr funktionierten, wenn bzw. weil sie direkt – das API missachtend – auf Kickstart-Routinen zugriffen, deren Struktur sich nun geändert hatte. Betroffen waren hier insbesondere Spiele. Sehr bald kamen deshalb Hardware-Erweiterungen auf den Markt, die es erlaubten, zwischen Kickstart 1.3 und 2.0 zu wechseln. Der Amiga 500 Plus fand im Amiga 600 eine wenig erfolgreiche Fortsetzung.

Als interessantes Zwischenspiel wurde der Amiga 500 sogar zum Urahn aller Case-Moddings. Er wurde von Commodore in zwei poppigen Designs (Ball-Design, siehe Bild, und Leoparden-Design) als limitierte Version (10.000 Stück) vertrieben, für die die Fernsehmoderatorin Stefanie Tücking als Namensgeber gewonnen wurde.

• Amiga 500
• Amiga 500plus

• zu Nachweisquellen
  • http://de.wikipedia.org/wiki/Amiga_500
• zu Dokumentationen
  • http://cbmmuseum.kuto.de/amiga_500.html
  • http://www.amigau.com/aig/a500.html